Årets julegave

gambia barn

I dag er det julaften, og den viktigste gaven jeg gir er denne. Et innlegg om Plan, som forhåpentligvis inspirerer flere til å bli faddere. I likhet med VG Partnerstudio, ønsker jeg å gi bort spalteplass til veldedighet. Har man en stemme, bør man bruke den. Og jeg håper dere som følger meg tar dere tid til å lese. Grunnen til at valget falt på Plan, er fordi jeg selv har sett hvordan arbeidet de gjør påvirker barns liv i Peru.

Peru cusco
LANDSBYBARN: Et søskenpar bosatt langt ute på landsbygda i Peru. Det er i slike områder Plan hjelper barn med tilgang til skole og helsetilbud. Foto: Pappa

Plan er tilstede i over 50 land, hvor de kjemper for barns rettigheter og likestilling for jenter. I dagens VG Partnerstudio-sak kan man lese om 8 år gamle Priya fra Dehli i India, som ikke er trygg i området hun bor i på grunn av fare for kidnapping og overgrep. En virkelighet som føles fjern. Spesielt i disse dager hvor de fleste norske barn sitter trygt i sine hjem og blir overøst med dyre gaver og overflod av mat. All kosen har en litt vond bismak. Vi skal ikke ha dårlig samvittighet for at vi er født i verdens rikeste land, men vi bør reflektere over hvor mye penger som sløses bort. Og vi bør ta oss råd til hjelpe de som ikke har fått samme utgangspunkt i livet. Bare i desember handler nordmenn for 58,5 milliarder, ifølge hovedorganisasjonen Virke. Å være Planfadder koster 300 kroner i måneden, en sum de fleste av oss kan avse.

Senegal
MED PÅ JOBB: To små venninner som var med mammaene sine på markedet i Senegal for å selge frukt. Foto: Pappa

Jeg har alltid følt meg vanvittig heldig som er født i Norge. Og som mamma er det viktig for meg at også barna mine ser verden slik den er. Jeg vil at de skal forstå hvilket moralsk ansvar som følger med privilegiene de har. At de ikke blir navlebeskuende og veike, men solidariske og handlekraftige. At de hever stemmen og kjemper for dem som ikke kan gjøre det selv. Derfor skal mine barn bli Planfaddere denne julen. Eldstemann er blitt tre år og er gammel nok til å forstå. Å kunne hjelpe jevngamle unger, få et forhold til dem og følge dem, er givende.

Som Planfadder bidrar du til at flere barn får utdanning, helsetilbud og økonomisk sikkerhet. At flere beskyttes mot barneekteskap og vold. Og at flere jenter får de samme mulighetene som gutter.

Bli Plan-fadder ved å fylle ut dette skjemaet. Du kan også sende SMS med kodeord «fadder» til 03123

sonia peru
ELENA: Jeg husker godt fattige Elena som bodde i nabolaget til besteforeldrene mine i Peru. I dag har jeg en datter jeg har kalt det samme. Denne jula blir hun og broren Planfaddere. Foto: Pappa

Å ha en tilknytning, gjør det mer virkelig. I alle fall har jeg opplevd det slik. I oppveksten reiste jeg mye rundt i verden, og det var ikke bare sandstrender og suvenirbutikker det gikk i. Jeg har besøkt barnehjem i Gambia og holdt nyfødte spedbarn som er blitt forlatt av foreldrene. De skrek etter kroppskontakt og omsorg. Jeg har lekt med hiv-smittede barn i slummen i Sør-Afrika. Delt ut melk og brød til fattige barn i Peru. Møtt barn like gamle som meg som gjorde fysisk tungt arbeid i stedet for å gå på skole. Den opplevelsen som gjorde mest inntrykk, var da jeg så politiet løfte en død gategutt fra en benk på en plaza høyt oppe i Andesfjellene. Han hadde trolig frosset i hjel i løpet av natten. Et virkelighetens «Piken med svovelstikkene». Alle disse barna, alle disse skjebnene har jeg aldri klart å glemme. De er ikke et trist eventyr, men ekte mennesker.

Det finnes millioner av barn som ikke lever det livet de fortjener. Vær med og hjelp ett av dem. Bli Planfadder du også.

peru sonia vold
DRØMTE OM SKOLE: Da jeg som liten ferierte i Peru, var det ofte jentene på min egen alder som gjorde mest inntrykk på meg. Noen hadde ikke mulighet til å gå på skole og måtte både jobbe og ta seg av yngre søsken. Foto: Pappa

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *